Colin John

Colin John Åsdam er kun (17) år, kommer fra Bærum og har allerede opplevd mye i livet, og skriver om det i musikken. Mandag 26. juni spiller han på Amfiscenen på Spekter.

– Det har vært viktig for meg at ting skal være litt uperfekte. Out of chaos comes art. Det skal være ekte og ektefølt. Alle lager musikk, så hvorfor skal noen høre på min musikk? Jeg vil være en ung stemme som har mye å si.

Colin Åsdam har brukt det siste året på å skrive låter og spille inn debutalbum. Ansiktet har fremdeles barnslige trekk. Den slitte jakka henger over en ung kropp. Det er dette mellompartiet han ønsker å skildre i låtene sine. Tiden mellom å være ungdom og det å bli voksen.

– Jeg skriver bare om det jeg vet om. Det som er kjipt med å være ungdom, er alle disse førsteopplevelsene og følelsene.

De blå øynene har sett mer av verden enn andre på sin alder. Moren er sør-afrikansk og faren er norsk. De møttes da de jobbet på samme yacht.

– Fra jeg var seks år til jeg ble ni, seilte vi jorden rundt. Det tror jeg gav meg et litt annerledes syn på kultur og livet. Vi møtte vi en 22 år gammel brite som het Tom. Han seilte sammen med oss i to år og ble en del av familien. Han druknet da han fridykket på Bora Bora.

Toms båt ble donert til den veldedige organisasjonen «Ocean Watch» i New Zealand, som gir rådgiving til lokale kystsamfunn om hvordan de best kan ta vare på sine marine områder.

– I fjor fikk søsteren min og jeg båten. Da var det syv-åtte år siden jeg så den sist. «Magic roundabout» – den er oppkalt etter de gigantiske rundkjøringer de har i England. Jeg pusset den i hele fjor. Akkurat nå driver jeg å lærer kompisene mine å seile.

Siste låt på plata heter I miss you, Tom.

– Den handler om den første opplevelsen med å takle at noen dør. Alle skal dø og det er ikke så mye mening med det.
– Jeg har alltid vært litt kritisk til dagens musikk. I 6.klasse bestemte kompisen min og jeg oss for å høre på sær musikk og spille i rockeband. Jeg spilte trommer. Vi hørte på AC/DC og Iron Maiden – for folk på vår alder var det ganske radikalt. For dem er Skrillex heavy.

Etter å ha sett på de andre i bandet fra trommesettet, begynte også Colin å spille gitar.

– Det var en jente som fikk frem poeten i meg. Det startet med at jeg skulle synge for henne og hun syntes at jeg sang pent. Det ble aldri noe særlig med henne og meg, men jeg likte å synge og å vise en mykere side av meg selv. Ikke bare være med gutta og være tøff.

Albumet er ferdig.
– Det handler om det å være mellom ungdom og voksen – mellompartiet. Derfor vil jeg slippe albumet snart. Første singel blir en norsk låt som heter Gylden – den handler om familie og skilsmisse. Det som er med den låten, som er viktig, er at den ikke handler om meg. Den handler om folk på min alder som har foreldre som splittes, kompiser om har det kjipt.

Han tror det kan bli en bra førstesingel.

Mandag 26. juni

17:15 - Amfiscenen